verbnot in the study set
abtöten
/ˈapˌtøːtən/
to mortify; to kill; to kill off; usually in masses, of vermin or germs
- er/sie/es
- abtötet
- past
- abtötete
- past participle
- abgetötet
- separable
- ab | töten
Meanings
- 1
to mortify
- 2
to kill; to kill off; usually in masses, of vermin or germs
Conjugation
| present | past | |
|---|---|---|
| ich | abtöte | abtötete |
| du | abtötest | abtötetest |
| er/sie/es | abtötet | abtötete |
| wir | abtöten | abtöteten |
| ihr | abtötet | abtötetet |
| sie/Sie | abtöten | abtöteten |